torsdag 16. desember 2010

En liten oppdatering

17 uker

Week17_19762.jpg
Fra 17 uker og 0 dager til 17 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 180 g
CRL: 12 cm
Full lengde: 17 cm

Se hvordan vi regner vekt, lengde og alder her.

OM BARNET

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 15 uker gammelt. Den utrolige veksten fortsetter samtidig som stadig mer av brusken i skjelettet omdannes til bein. Nyfødte har 300 bein, men noen av dem smelter sammen, slik at vi som voksne har 206.

Ørene er på riktig plass og vil snart stå ut fra hodet. Om ikke lenge vil det også kunne høre, så prat og syng gjerne for fosteret!

Lanugohårene begynner å dekke noe av huden. Disse hårene har ikke pigmenter og er derfor helt lyse. Noen barn har fremdeles rester av disse hårene etter fødselen, særlig i hudfolder. Man er ikke helt sikre på funksjonen til disse hårene, men vi antar at de hjelper å holde på plass det kremaktige vokslaget, vernix, som etter hvert vil dannes på huden til barnet.

Nå er det snart tid for ultralyd om du velger å benytte deg av tilbudet. Kanskje får du se barnet ditt bevege seg, og kanskje ser du også ryggraden – den ser ut som perlebånd! Dere har gjerne bestemt dere for å få vite barnets kjønn, men det er ikke alltid man kan se det like tydelig, noen fostre er mer sjenerte enn andre.

TIL MOR

"Jeg tror det ikke før jeg får se det"

Snart tid for ultralyd (for de som velger det). Mange kvinner forteller at de både gleder og gruer seg til ultralydundersøkelsen. Har du/dere tenkt over hva dere ønsker? Takker dere ja eller nei til tilbudet?

Ikke glem at kvinner i tusenvis av år har levd uten ultralyd. Her har kroppen brukt uke etter uke på å fortelle kvinner og deres partner om livets store hemmelighet, og så er det først etter ultralydundersøkelsen at mange forteller: "Først nå ble det virkelig for meg". Eller: "Jeg måtte faktisk se det for å tro det". Har vi ikke tid - eller prioriterer vi ikke å gi rom for undring og fantasi? Eller handler det kanskje ikke om tid i det hele tatt?

For menn er dette kanskje det første møte med barnet – hans barn. Han har jo ikke følt alle disse fysiske forandringene. Eller er det nettopp det han har? Har du spurt ham? Kanskje kan dette "ultralyd-møtet" føre dere nærmere hverandre og nærmere barnet? La det stimulere dere til å synge litt, noen vuggesanger for eksempel. Det kan komme til god nytte senere.

TIL FAR: Hvilket kjønn?

For mange år siden overhørte jeg en samtale hvor en vordende far uttalte at han håpet at han ble ”velsignet med en sønn”. Jeg husker at jeg tenkte ”stakkars datter”.

En lege eller jordmor kan ved en ultralydundersøkelse fastslå om du blir far til en gutt eller ei jente. Ingen vil gi en garanti, men man stoler såpass på kompetansen at det skal mye til om man ikke tror på det man får høre. Spørsmålet er derfor om dere vil vite det.

Jeg har gjort det, mest av nysgjerrighet og praktiske årsaker. Men det er ikke lenge siden nærmeste nabo fortalte at en av deres sønner var en datter helt til sønnen ble født. Da er det kanskje litt dumt å stå der med et rosa barnerom, rød vogn, et dusin babytrøyer med rosa blonder og plutselig måtte finne på å omtale barnet som noe annet enn Kari.

Forskjellene er selvfølgelig ikke så store som før. Da var rødt jente, blått gutt og hvitt helgardering. Men fortsatt gjør både mor, far, slekt og produsenter forskjell på gutt og jente, og rent praktisk kan det være fornuftig å vite hva man får. Noen ønsker likevel å bevare spenningen og undringen til fødselen er over. Det å ikke vite om det blir en datter eller sønn, gjør for mange at fødselsopplevelsen blir annerledes.

Jeg har en sønn og tre døtre, men synes egentlig ikke at det hatt noe å si for verken opplevelsen av å være sammen med dem eller å oppdra dem. Min eldste datter var aldri interessert i å leke med dukker og min nest yngste har vært mer fascinert av gravemaskiner enn av kjoler. Barn er individuelle vesener som det er lettere å bli klok av enn klok på.

*******************************

Ja i dag er jeg i uke 17 av svangerskapet og alt virker å vokse som det skal... Jeg har nok vokst litt mer enn jeg skal og har lagt på meg 11 kg på 4 mnd!!!!! Kan tru man føler seg lekker:-) Heldigvis vokser magen med slik at man kan se grunnen til alle de ekstra kiloene!!!! Om et par uker er det tid for ultralyd, og jeg grugleder meg.. Her kan de jo virkelig se alt... Om det skulle være noe galt med babyen, eller om alt er i den skjønneste orden. Vi holder knappen på det siste!!! Vi har også lyst å vite kjønnet om det er mulig... Da er det lettere å forberede ting!

På mandag blir vi huseiere på ordentlig!!! Åååååå som jeg gleder meg... Tenk når vi sitter med nøkkelen i hånden, og den forrige eieren har forlatt huset.. Da er det bare vårt og vi kan dra frem malingsspann og pensler!!! Skal ta masse bilder fra huset når vi kommer inn!

Ellers så er huset vi bor i nå fullt av esker.. Jeg har pakket og pakket, men det er fortsatt utrolig mye igjen... Gleder meg til å få de opp i det nye huset. Ikke mye hyggelig å bo i et kaos hus... Hobbytingene har jeg begynt å pakke ned, og hvem vet når de blir pakket opp igjen.. Sliter virkelig med kreativiteten og inspirasjonen om dagen og det har jeg jo gjort lenge nå. Det blir faktisk ikke noe julekort i år, og det er litt uvant. Men når man har en liten en i magen som drar ut masse energi, et halvt år igjen på skolen før det er eksamen, og fullt kjør i de lille prosentene jeg jobber om dagen, er det ikke mye energi igjen til hobby! Håper på å komme sterkere tilbake!

Klem fra Gøril

2 kommentarer:

Cathrine sa...

Snart halvveis :)

Jenta fra Vornese sa...

Her er det visst ting jeg ikke har fått meg meg ;) Gratulerer så mye med en liten på vei :) Håper alt går bra med dere!